Ja, jeg innrømmer det! Jeg var på prisutdelingen på Gulltaggen 2010. Jeg ble til og med fotografert på den røde løperen på vei inn. Se bilde på Kampanje.
Jeg skal innrømme noe annet også: Jeg koste meg stort hele kvelden. OK, det var langt mellom drinkene. Og OK, hovedretten kom ikke på bordet før halv tolv. Men Paal Fure var morsom å høre på, underholdningen var førsteklasses, og hele showet var jo bare … jeg vet ikke helt hvilket adjektiv jeg skal velge, men stort / proft / så ut som det kunne vært på TV, kan alle passe. Det så bra ut. Det føltes som å være til stede der det skjedde.
MEN. Og dette er et ganske stort MEN: Så var det prisene, da. Jeg har sett at mange på nettet har vært fortørnet denne helgen. Mine kolleger i Webkvalitet twittret hele fredagen (internt og eksternt) om hvordan det er en skandale at man belønner NETTOPP de tingene som vi vet at IKKE er god brukervennlighet, IKKE er god brukskvalitet, IKKE er god SEO og i hvert fall IKKE er god WAI.
Selvfølgelig er jeg enig i det. Selvfølgelig mener jeg at AntiSweden overhodet IKKE er norges beste nettsted. Om det er noe, er det ganske tett på å være norges DÅRLIGSTE nettsted. (Men ikke helt, for personlig har jeg en annen kandidat til akkurat denne prisen. Jeg kan fortelle om det ved en annen anledning.) Hvis du ikke skjønner hva jeg mener, så gå inn på AntiSweden og forsøk å kjøpe en bukse der. Bare prøv!
På den andre siden så deler jeg ikke synet om at dette er en skandale. Tvert imot så syns jeg at DET ER IKKE ANNET Å FORVENTE. Og vet du hvorfor? – Fordi Gulltaggen er en pris av og for REKLAMEFOLK. Og bottom line er dette: REKLAMEFOLK VET IKKE BEDRE.
Reklamefolk bor i sitt eget univers, og forholder seg til sine egne, interne kriterier. Jobber du i reklamebransjen, så mener du at det viktigste av alt er KREATIVITET. Innovasjon. Det å finne på noe nytt. En utdannelse innen reklame er først og fremst en utdannelse i KREATIVITET.
Dessverre er KREATIVITET ikke nødvendigvis synonymt med verken SALG eller LØNNSOMHET. Alle som har vært i nærheten av reklamebransjen vet at det finnes flere prisbelønte reklamekampanjer som ikke har tjent et øre for kunden. Men det spiller ingen rolle, kampanjen kan vinne både gulltagg og gullblyant og gullfisk for det, og reklamebyrået kan løpe opp på scenen med kule solbriller og klappe hverandre på skuldrene. Statuetten havner på byråets skrytehylle, og der bidrar den til at nye kunder velger akkurat dette byrået. Priser er god butikk for reklamebyråer. De er ikke nødvendigvis god butikk for kunden.
Priser som Gulltaggen har heller ingen relevans i forhold til NETTBRUKER. De tingene bruker kommer for på nett (innhold), og de tingene som letter brukers betjening av nettstedet (brukervennlighet), har ingen ting med Gulltaggen å gjøre.
Disse tingene har imidlertid ganske mye med KUNDEN (altså bedriften/ nettstedseier) å gjøre. For hvis bruker ikke liker nettstedet, ikke finner det han trenger der, og ikke får til å betjene sidene, så velger han nettstedet simpelthen bort. Et nettsted som ikke blir brukt skaper ingen verdi for bedriften.
Vi som jobber med webkommunikasjon vet dette veldig godt:
- Et nettsted må ha godt innhold og god brukervennlighet. Hvis ikke så tilfredsstiller det ikke bruker.
- Et nettsted må tilfredsstille bruker, for hvis ikke så blir ikke nettstedet brukt.
- Et nettsted som ikke blir brukt er verdiløst.
Etter denne logikken så er det ganske tydelig at Gulltaggen belønner verdiløse nettsteder. Men det er ikke annet å vente, fordi Gulltaggen ikke er noen pris verken for KUNDEN eller for BRUKER. Gulltaggen er en pris for REKLAMEMAKERNE.
Og for reklamemakerne fungerer det helt sikkert utmerket.
Gratulerer!
Nina Furu
Gulltaggen - OMG! 